Høstmørket

Bladene lusker seg bortover veien,

kryper forbi det svaket lyset.

Du stirrer tomt rundt deg

mens sansene er pinsomt beredt på alt som røres.

Skyggene svaier i stillhetens musikk,

Vinden suser usynlig forbi.

Hvor gikk alle menneskene?

Resultat av folkehøyskole og malerom :-)

Landet som ikke er

Jeg har en liten magisk dagbok der jeg har skrevet ned litt forskjellig fra tid til annen. Her fant jeg et dikt som jeg skrev til en stil en gang. Det har blitt forandret litt på siden. Det er et merkelig dikt skrevet av en merkelig meg som tenkte det kanskje ville passe inn i min like merkelige blogg. :-)

Landet som ikke er

Jeg drømte en natt om et land.
Halve landet var ørkensand,
men til venstre lå det et hav
og midt på havet fløt det en and.

Jeg drømte en natt om et merkelig sted
i ørkenen så jeg en mann som red.
Mot høyre han red, der lå det en skog
og midt i skogen et fjell av ved.

Jeg drømte en natt om en underlig mann.
Han red i skogen ved siden av vann,
foran ham fjellet av ved,
gjemt i en skog, omringet av sand.

Jeg drømte en natt om en merkelig plante,
den var underligere enn Dante!
På toppen av et vedfjell den sto,
og vokste opp av en gammel grå vante.

Jeg drømte at mannen gikk av sin hest med et hopp,
og klatret opp til vedfjellets firkantede topp.
Så var han endelig oppe,
men da frøs mitt blikk og også min kropp.

Mannen så på planten som var en rose,
hans blikk en underlig melankose.
Han løftet den varsomt opp,
og hans øyne fyltes av saltvannets dose.

Han tok så rosen i sin venstre neve,
og pekte med hele sin ånd til å leve.
Så snudde han vekk fra havet og pekte mot høyre,
og begynte plutselig underligt å sveve.

Jeg undret meg over det merkverdige syn
og hevet det ene øyenbryn.
Da så han mot den mørke himmel,
der hørte jeg torden og så kom lyn.

Hans blikk for over skogens trær,
så raskt tilbake til det ulende vær.
Så sa han med høylytt stemme,
"Dette er landet som ikke er!"

deep blue sea

Noen av bildene jeg tok under og over vann, fra frankrike.

Frankrikes idyll

Hesten

Går inn på plassen, ser mennesker i hvite blodige frakker. Kjenner lukten av blod. Kjenner blodet strømme til hodet og kvalmen trenge på. Runder hjørnet, en blandet følelse av skrekk og panikk fyller meg og pulsen stiger.
Midt på plassen står den. Festet og bundet fast av en sølvgrå maskin. Vrir og vrenger på seg, skriker, prøver å komme løs. Jeg hører lyden av skrikende metall. Sakte våkner maskinen til livet, strekker ut sine armer, former seg etter hesten. Hesten hyler. Hva skjer? Alle lydene blander seg i kaos, blodet spruter rundt meg, treffer meg, jeg kjenner stanken. Vil skrike men ikke en lyd kommer ut. Kun hestens hyl og maskinens grusomme skjærelyder. Slakteren smiler. Hesten hyler. Jeg ser.
Så stilner alt. Flådd og blodig faller hesten om. Jeg ser muskulaturen, rød.
Skrekk, panikk, redsel, angst, gråt, hyl... Alt trenger på.
Prøver å snu meg vekk, men over alt jeg ser er det blod og hylende dyr, avkuttede hoder, flådde lik, elver av blod. Bildene fryser. Jeg løper. Jeg våkner.